Www.WorldHistory.Biz
Login *:
Password *:
     Register

 

17-05-2015, 00:40

BIBLIOGRAPHY

Adriansen, K. 1997. Nordkynomradets eldre bosetningshistorie. Major thesis in archaeology, University of Troms0, Troms0.

Alm, E. J. 2000. Statens rolle i trolldomsprosessene i Danmark og Norge pa 1500- og 1600-tallet. Major thesis in history, University of Troms0, Troms0.

Ambrosiani, B., Iregren, E. & Lahtipera, P. 1984. Gravjdlt ifangstmarken. Undersokningar av gravjdlten pa Smalndset och Krankmartenhogen, Hdrjedalen. Riksantikvarieambetet och Statens historiska museer rapport 1984:6, Stockholm.

Amundsen, C. P., 2011. The Zoo-Archaeology of Multi-Room Houses, chapter 17 in: Olsen, Bj., Urbanczyk, P. & Amundsen, C. (eds.) 2011: Hybrid Spaces: Medieval Finnmark and the Archaeology of Multi-Room Houses, The Institute for Comparative Research in Human Culture, Novus Press, Oslo.

Amundsen, C., Henriksen, J., Myrvoll, E. R., Olsen B. & Urbanczyk, P. 2003. Crossing borders: Multi-room houses and inter-ethnic contacts in Europe’s extreme north. Fennoscandia Archaeologica XX.

Andersen, O. 1992. Ofuohtagat: samer og nordmenn i Ofoten. Major thesis in archaeology, University of Troms0, Troms0.

-. 1999. I Riebevaggie er det spor etter tidlig reindrift. Ottar no. 224.

-. 2002. Flyttefolk og bofaste. En studie av samisk bosetting i Sor-Troms og Nordre

Nordland. Dr. art. thesis, University of Troms0,Troms0.

-. 2005. Hvilke kulturminner er karakteristiske for reindriftslandskapet og hva sier de

Om reindriftens oppkomst. In: O. Andersen (ed.) Fra villreinjakt til reindrift. Tjalarajddo nr. 1/Skriftserie nr. 1 2005. Bodo.

-. 2011. Reindeer-herding cultures in northern Nordland, Norway: Methods for documenting traces of reindeer herders in the landscape and for dating reindeer-herding activities. Quaternary International Vol 238 (1-2).

Andersson, B. 1991. Imagined communities: reflections on the origin and spread of nationalism. London.

Anderzen, S. 1992. “Begrepp om salighetens grund, ordning och medel": undervisningen i en lappmarksforsamling:Jukkasjdrviforsamling 1744-1820. Bibliotheca theologiae practicae 49, Uppsala.

Andreassen, D. M. 2002. Risvikkeramikk. En analyse av teknologisk stilpa Nordkalotten i sein steinbrukende tid. Major thesis in archaeology, University of Troms0, Troms0.

Anttonen, V. 1993. Era - ja metsaluonnon pyhyys. Kalevalaseuran vuosikirja 73.

Arell, N. 1977. Rennomadismen i Torne lappmark: markanvdndning under kolonisationsepo-ken ifr. a. Enontekis socken. Kungl. Skytteanska samfundets handlingar 17, Meddelande, Geografiska institutionen, Umea universitet 24, Umea.

-. 1979. Kolonisationen i lappmarken: nagra ndringsgeografiska aspekter. Stockholm.

Arntzen, J. E. and I. Sommerseth 2010. Den forste garden i Nord-Norge: jordbruksbosetting fra bronsealder tiljernalder pa Kveay. Tromura 39, Troms0 University Museum

Aronsson, K.-A. 1991. Forest reindeer herding ad 1-1800. An archaeological and palaeoeco-logical study in northern Sweden. Archaeology and Environment vol. 10.

-. 2005. Arkeologiska och paleoekologiska undersokningar av renskotarboplatsar.

I. O. Andersen (ed.) Fra villreinjakt til reindrift. Tjalarajddo nr. 1/Skriftserie nr. 1 2005. Bodo.

Asplund, H. 2008. KymittK. Sites, Centrality and Long-Term Settlement Change in the Kemionsaari Region in SW Finland. Turun Yliopiston julkaisuja/Annales Universitatis Turkuensis. Sarja Ser. B 312. Humaniora. University of Turku.

Awebro, K. 1988. Kring Alkavare lappkapell. Studia Laplandica vol. 9.

Baglo, C. 2001. Vitenskapelige stereotypier. Om konstruksjon av samene som kulturhistorisk enhet i tida fram mot igio. Major thesis in archaeology, University of Troms0, Troms0.

Bakka, E. 1976. Arktisk og nordisk i bronsealderen i Nord-Skandinavia. Det kgl. Norske Vitenskabers Selskab, Miscellanea 25, Trondheim.

Bakke, A. 1976. Pa sporet gjennom folkeminnevitenskapen. Gl0tt fra Troms0 Museum XXXIII. Ottar no. 69.

Barth, F. (ed.) 1969. Ethnic groups and boundaries: the social organization of culture difference. Bergen.

Baudou, E. 1978. Archaeological investigations at L. Holmsjon, Medelpad. Archaeological and palaeological studies in Medelpad, N. Sweden. Early Norrland vol. 11.

-. 1981. Forandringar innom jagerkulturen vid Lule alv. In: E. Baudou & M. Nejati (eds.)

Lulealvssymposiet. Skrifter fran Lulealvsprosjektet 1, Umea.

-. 1982. Det forhistoriska jordbruket i Norrland: Bakgrunden i det arkeologiska fyndma-

Terialet. In: Th. Sj0vold (ed.) Introduksjonen avjordbruk i Norden. Oslo/Bergen/Troms0.

-. 1986. Ortnamn och nordliga kulturprovinser underjarndlder och medeltid. Tre kultu-

Rer 3. Medlemsbok for Johan Nordlander-sallskapet, Umea.

-. 1988. Samer och germaner i det forhistoriska Norrland. En kritisk oversikt over tio

Ars forskning. Bebyggelseshistorisk tidsskrift vol. 14.

-. 1992. Norrlandsforntid: ett historisk perspektiv. Hoganas.

Berg, E. 2001. Arkeologi i grenseland: bruk av (skolte)samisk etnografi i studier avforhisto-riske fangstsamfunn. Major thesis in archaeology, University of Troms0, Troms0.

Berglund, B. 1995. Tj0tta-riket. En arkeologisk undersskelse av maktforhold og sentrumsdan-nelser pd Helgelandskysten fra Kr. f. til 1700 e. Kr., Trondheim: NTNU—Inst. for arkeologi og kulturhistorie.

Bergman, I. 1988. Det samiske boplasskomplexet vid Racktrask, Arjeplog. Arkeologi i Norr 1, Umea.

-. 1991. Spatial structures in Saami cultural landscapes. In: R. Kvist (ed.) Readings in

Saami history, culture and language II. Center for arctic cultural research, Micellaneous publications 12, Umea.

Bergman, I., Liedgren, L., Ostlund, L. & Zackrisson, O. 2008. Kinship and settlements: Sami Residence Patterns in the Fennoscandian Alpine Areas around ad 1000, Arctic Anthropology, 45(1).

Bergsland, K. 1965. Finno-Skandinavian *rebas “fox”. Norsk tidsskrift for sprogvidenskap vol. 20.

-. 1970. Om middelalderens Finnmarker. (Norsk) Historisk tidsskrift, vol. 49.

-. 1975. Utredning for Skattefjallsmalet om de sydlige sameomraders historie til omkring

1751. Samernas Vita Bok III (1).

-. 1977. Samenes og sameomrddenes rettslige stilling historisk belyst: foredrag og dis-

Kusjoner pd symposium 1973. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, Serie A: Forelesninger 28, Oslo.

-. 1999. Bidrag til sydsamenes historie. Sami dutkamiid guovddas/Senter for samiske

Studier, Troms0.

Bergst0l, J. 1997. Fangstfolk og bonder i 0sterdalen: rapport fra Rodsmoprosjektets delpro-sjekt “marginal bosetning”. Varia 42, Oslo.

-. 2008. Samer i 0sterdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det

Nordostre Hedmark. Doctoral thesis, University of Oslo.

Bergum, N. 2007. Metalldepoter i Nordland og Troms i tidlig metalltid. Major thesis in archaeology, University of Troms0, Troms0.

Bernstam, T. A. 1978. Pomory. Leningrad.

Binns, K. S. 1978. Jernalderbosetningen pd Kvaloy i Troms: en undersokelse av okologisk og sosial tilpasning i et nord-norsk kystmijo. Mag. Art. thesis in archaeology, University of Troms0, Troms0.

Bjarnar, O. 1989. Hvordan lappekodisillen ble til. In: Lappecodicillen av 1751—var det samernas Magna Charta? Diedut 1989 (1) Sami instituhtta/Nordisk Samisk Institutt, Guovdageaidnu/Kautokeino.

Bjorvand, H. & Lindeman F. O. 2000. Yare arveord: etymologisk ordbok. Instituttet for sam-menlignende kulturforskning, serie B: Skrifter 105, Oslo.

Bjorklund, I. 1982. Det indre landnam: finnerydningenes avvikling i Nord-Troms. (Norsk) Historisk tidsskrift vol. 61 (3).

Bolin, H. 1999. Kulturlandskapets korsvagar: mellersta Norrland under de tva sista artusen-dena f Kr. Stockholm studies in archaeology 19, Stockholm.

Bourdieu, P. 1977. Outline of a theory of practice. Cambridge studies of social and cultural anthropology 16, Cambridge.

Bradley, R. 1990. The passage of arms: an archaeological analysis of prehistoric hoards and votive deposits. Cambridge.

Brantenberg, T., Hansen, J. & Minde, H. (eds.) 1995. Becoming visible: Indigenous politics and self-government. Senter for samiske studier, Skriftserie 2, Tromso.

Bratrein, H. D. 1989. Karlsoy og Helgoy bygdebok: folkeliv, naringsliv, samjunnsliv. Bind 1: Fra steinalder til ar 1700. Hansnes.

-. 1996. Gatefulle Forsol: kulturminnene i Kirkegardsbukt. Fotefar mot nord. Vadso.

-. 1998. “Passio Olavi”: et kildested om Finnmarks-fisket pa 1100-tallet. Haloygminne

Vol. 79 (1).

-. 2001. Finnekongen Martin og rikskongen Hakon den femte. Haloygminne vol. 82 (1).

Broadbent, N. 2010. Lapps and Labyrinths: Saami Prehistory, Colonization, and Cultural Resilience. Washington: Smithsonian Institution Scholarly Press.

Broadbent, N. D. & Stora, J. 2003. Bjorngraven i Grundskatan. Popular Arkeologi 21:1.

Brudeli, I. (ed.) 1959. Norsk tamreindrift. Bergen.

Bruun, I. M. 2007. Blandede graver—blandede kulturer? En tolkning avgravskikk og etniske forhold i Nord-Norge gjennom jernalder og tidlig middelalder. Master thesis in archaeology, University of Tromso, Tromso.

Brogger, A. W. 1909. Den arktiske stenalder i Norge. Christiania.

-. 1931. Nord-Norges bosetningshistorie. Instituttet for sammenlignende kulturforskning,

C III, 4. Backman, L. 1975. Sdjva. Forestallningar om hjalp - och skyddsvasen i haliga fjall bland samerna. Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm studies in contemporary religion 13, Stockholm.

Bokonyi, S. 1989. Definitions of animal domestication. In: J. Clutton-Brock (ed.) The Walking Larder, Patterns of domestication, pastoralism, and predation. One world archaeology 2, London.

Carpelan, C. 1975. En oversikt over den forhistoriska tiden i omradet kring Kemi alv. In: A. Era-Esko (ed.) Kemijoki 8000—laxalv i norr. Forntiden i Kemialvomradet under atta artusenden i arkeologisk belysning. Stockholm.

-. 1979. Om asbestkeramikens historia i Fennoskandien. FinsktMuseum vol. 85 (1978).

-. 1981. Samernas forhistoria. Kontaktstencil XX, Helsinki.

-. 1984. Katsaus saamelaisten esihistoriaan. (Summary: On the prehistory of the Lapps.)

Suomen vaeston esihistorialliset juuretl Bidrag til kannedom av Finlands natur och folk vol. 131.

-. 1993. “Bjarmerna” (box text) i T. Edgren & L. Tornblom Finlands historia 1. Ekenas.

-. 2001a. Emergence, contacts and dispersal of Proto-Indo-European, Proto-Uralic

And Proto-Aryan in archaeological perspective. In: C. Carpelan et al. (eds.) Early contacts between Uralic and Indo-European: linguistic and archaeological considerations. Suomalais-ugrilaisen seuran toimituksia 242, Helsinki.

-. 2001b. Zur zeitgenossischen archaologischen Forschung in Finnland. Zeitschrift fur

Finnisch-ugrische Sprach - und Yolkskunde, Band 56, Hefte 1-3.

Carpelan, C., Jugner, H. & Mejdahl, V. 1996. Dating of a sub-recent winter-village site near Inari, Finnish Lappland. In: Carpelan C., H. Jugner & V. Mejdahl (eds.) Time and environment—a Pact seminar. PACT 36.

Carpelan, C. & Kankainen, T. 1990. Radiocarbon dating of a subrecent Saami winter-village site in Inari, Lapland, Finland: A preliminary account. In: W. G. Mook & H. T. Waterbolk (eds.) Proceedings of the Second International Symposium: 14C and Archaeology, Groningen 1987. PACT 29.

Carpelan, C. & Lavento, M. 1996. Soil phosphorus survey at subrecent Saami winter village sites near Inari, Finnish Lapland: a preliminary report. Nordic conference on the application of scientific methods in archaeology. Proceedings from the 6th Nordic conference on the application of scientific methods in archaeology, Esbjerg.

Cavalli-Sforza, L. L., Menozzi, P. & Piazza, A. 1994. The history and geography of human genes. Princeton.

Christophersen, A. 1989. Kjope, selge, bytte, gi. Vareutveksling og byoppkomst i Norge ca 800-1100: en modell. In: A. Andren (ed.) Medeltidens fodelse. Symposier pa Krapperups borg 1, Lund.

Clausson Friis, P. 1632. Norriges oc omliggende 0ers sandfardige Bescriffuelse: indholdendis huis vart er at vide, baade om Landsens oc Indbyggernis Leilighed oc Vilkor, saa vel i for-dum Tid, som nu i vore Dage. Kiobenhaffn.

Clutton-Brock, J. (ed.) 1989. The Walking larder:Patterns of domestication, pastoralism, and predation. One world archaeology 2, London.

Coldevin, A. 1943. Jordegods og storgarder i Nord-Norge: historie, arbeidsliv, kultur. Trondheim.

-. 1989. Jordegods og storgarder i Nord-Norge. Ny og revidert utgave. Espa.

Cramer, T. and Prawitz, G., 1970. Studier i renbeteslagstiftningen, Stockholm: Norsted & Soner.

Cribb, R. 1991. Nomads in archaeology. Cambridge.

Diedut 1989 (1) Lappcodicillen av 1751: var det samernas Magna Charta? Sami instituhtta/ Nordisk Samisk Institutt, Guovdageaidnu/Kautokeino.

Diplomatarium Norvegicum, vol. I-XXII, Christiania/Oslo-Bergen 1847-1992.

Diplomatarium Suecanum / Svenskt diplomatarium, vol. 1-11, 1829-2006, Stockholm

Donner, J. 1984. Some comments on the pollen-analytical records of cereals and their dating in Southern Finland. Fennoscandia Archaeologica vol. 1.

Drobin, U. & Keinanen, M.-L. 2001. Frey, Veralden olmai och Sampo. Festschrififur Anders Hultgard. RGA-E 31, Berlin.

Dunfjeld, M. 2001. Tjaalehtjimmie: form og innhold i sorsamisk ornamentikk. Dr. art. thesis in art history, University of Tromso, Tromso.

Dunfjeld-Aagard, L. 2005. Sorsamiske kystomrader. Tolking avfortidig samisk tilstedevarelse i Ytre Namdal. Major thesis in archaeology, University of Tromso, Tromso.

Duben, G. von 1977 (1873). Om Lappland och lapparna. Ostervala.

Edgren, T. & Tornblom, L. 1993. Finlands historia, vol. 1. Ekenas.

Egilssoga 1978. 8. utg., omsett av Leiv Heggstad, revidert av Magne Heggstad. Norrone bokverk 15, Oslo.

Eidheim, H. 1971. Aspects of the Lappish minority situation. Oslo.

Eidlitz Kuoljok, K. 1987. Den samiska sitan—en utmaning. Rig vol. 70 (3).

-. 1991. Pa jakt efter Norrbottens medeltid: om Nordosteuropas historia och etnologi.

Center for Arctic Cultural Research, Miscellaneous publications 10, Umea.

Eliade, M. 1998. Sjamanisme: henrykkelsens og ekstasens eldgamle kunst. Oslo.

Engelmark, R., 2011. The Archaeo-Botany of Multi-Room House Sites, chapter 20 in: Olsen, Bj., Urbanczyk, P. & Amundsen, C. (eds.) 2011: Hybrid Spaces: Medieval Finnmark and the Archaeology of Multi-Room Houses, The Institute for Comparative Research in Human Culture, Novus Press, Oslo.

Engelmark, R. & Wallin, P. 1985. Pollen analytical evidence for iron age agriculture in Halsingland, Central Sweeden. In: M. Backe m. fl. (eds.) In honorem Evert Baudou. Archaeology and environment vol. 4.

Evjen, B. 1997. Measuring heads. Physical anthropological research in North Norway. Acta Borealia vol. 14 (2).

-. 2007. “Custodial reindeer and custodial goats—part of reindeer herding and animal

Husbandry”, in: Rangifer, XXVII, pp. 79-93.

Fabian, J. 1983. Time and the other. How anthropology makes its object. New York.

Falk, H. & Torp, A. 1903. Etymologisk ordbog over det norske og danske sprog. Kristiania.

Falkenberg, J. 1941. Bosetningen ved Indre Laksefjord i Finnmark: optegnelser fra 1938. Nordnorske samlinger, vol. II (2).

Falsen, C. M. 1821. Geografisk beskrivelse overKongerigetNorge, og udsigtoverdette lands ald-ste historie og forfatning, som en indledning til Norges ud/brligere historie. Christiania.

Fanon, F. 1967. The wretched of the earth. Forord ved J.-P. Sartre. Harmondsworth.

Fellman, I. 1910-15. Handlingar och uppsatser angaende finska Lappmarken och lapparne/ samlade och utgifna af Isak Fellman: i anslutning tillJacob Fellmans “Anteckningar under min vistelse i Lappmarken", vol. I-IV. Helsingfors.

Fellman J. 1906. Anteckningar under min vistelse i Lappmarken, vol. I-IV. Helsingfors.

Fjellheim, S. 1999. Samer i Rorostraktene. Snasa.

Fjellstrom, P. 1981 (1755). Kort berattelse om lapparnas bjorna-fanga, samt deras der wid brukade wiskeppelser. Stockholm. (Faksimileutgave Umea 1981, med biografi og forord av L. Backman).

Fjellstrom, Ph. 1962. Lapsk silver: studier over enforemalsgrupp och dess stallning inom lapsk kulturliv. Doctoral thesis. Skrifter utgivna genom Landsmals - och folkminnesarkivet i Uppsala, Serie C: 3, Stockholm.

-. 1983. Samisk kultur och historia i hermeneutisk belysning av europeisk og nordisk

Arkivmateriale. In: J. Sandnes & I. 0sterlie (eds.) Folk og ressurser i nord. Trondheim.

Fjellstrom, Ph. 1985. Samernas samhalle: i tradition och nutid. Stockholm.

Fogtman, L., 1793. Rescripter, Resolutioner og Collegiatbrevfor Danmark og Norge udtogsvis udgivne i chronologisk Orden 1660-1813, vol. III, Copenhagen

Foote, P. (ed.), 1996-1998. Olaus Magnus: Description of the northern peoples, Rome 1555, vol. I-III, (Works issued by the Hakluyt Society, Second series 182, 187-188), London.

Forsberg, L. 1985. Site variability and settlement patterns. An analysis of the hunter-gatherer settlement system in the Lule river valley, 1500 bc/ad Archaeology and Environment 5.

-. 1988. Bosattningsmonster vid Lule och Ume alv under bronsalder och forromersk

Jarnalder. Arkeologi i Norr vol. 1.

Forssell, H. 1995. Mekrijarvibaten. En studie i tidig klinkbyggnadsteknikk. Batar 2, Helsingfors.

Fossum, B., 2006. Forfadernas land: en arkeologisk studie av rituella lamningar i Sapmi, 300 f. Kr.—1600 e. Kr. Studia archaeologica Universitatis Umensis, 22, Umea: Umea universitet.

Friberg, N. 1967. Norrbottenshandel. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, vol. 12.

-. 1983. Stockholm i bottniska farvatten: Stockholms bottniska handelsfalt under senme-

Deltiden och Gustav Vasa: en historisk-geografisk studie. I samarbete med Inga Friberg. Stockholmsmonografier 53, Stockholm.

Friis, J. A. 1871. Lappisk mythologi. Lappiske eventyr og folkesagn. Christiania.

Fritzner, J. 1877. Lappernes hedenskab og trolddomskunst sammenholdt med andre folks, isffir nordmffindenes, tro og overtro. (Norsk) Historisk tidsskrift vol. 1 (4).

Fulsas, N. 1999. Historie og nasjon. Ernst Sars og striden om norsk kultur. Oslo.

Furset, O. J. 1994. Arktisk steinalder og etnisitet. Enforskningshistorisk analyse. Major thesis in archaeology, University of Tromso, Tromso.

Folling Holtet, T. 1971. 0degarder i Gildeskal og Beiarn ca. 1400-1660. Major thesis in history, University of Oslo, Oslo.

Gallen, J. & Lind, J. 1991. Noteborgsfreden och Finlands medeltida ostgrans. Andre delen, tredje delen (kartbilaga). Skrifter utgivna av Svenska Litteratursallskapet i Finland 427 (2), Helsingfors.

Ganander, H. 1743. Grammatica lapponica: linguae europearum prope antiquissimae soli-dam planamque viam genium linguae lapponicae addiscere desideranti monstrans, opfra (sic!) ac studio. Holmiae. [Stockholm].

Geijer, E. G. 1825. Svea Rikes hafder 1. Uppsala.

Gerholm, T. & Hannerz, U. 1982. Introduction: The shaping of national anthropologies. Ethnos vol. 47.

Getz, B. & Torgersen, J. 1959. Antropologisk undersokelse. In: P. Simonsen, J. Torgersen & B. Getz Varanger-funnene. Funn av menneskeskjeletter. Tromso Museums skrifter vol. VII (I), Tromso.

Giddens, A. 1981. A contemporary critique of historical materialism. London.

-. 1984. The constitution of society: outline of the theory of structuration. Cambridge.

Gjerde, H. S. 2010. Tilfeldig? Neppe. Finsk-ugriske smykker i Sor-Norge. Viking LXXIII 2010: 49-60.

Gilje, N. & Rasmussen, T. 2002. Tankeliv i den lutherske stat. Norsk idehistorie, vol. II, Oslo.

Gjessing, G. 1928. Finsk-ugriske vikingetidssmykker i Norge. Universitetets oldsakssamlings arbok 1, Oslo.

-. 1935. Fra steinalder tiljernalder i Finnmark. Instituttet for sammenlignende kultur-

Forskning. Serie C III:3:3, Oslo.

-. 1939. Noen nordnorske handelsproblemer i jernalderen. Viking III.

-. 1941. Fangstfolk. Et streiftog gjennom nord-norskforhistorie. Oslo.

-. 1945. To hamrer til samiske runebommer. In: Festskrift til Konrad Nielsen pa 70-ars-

Dagen 28. august 1945. Studia Septentrionalia 2, Oslo.

-. 1973. Norge i sameland. Oslo.

Gollwitzer, M. 1997. Yngre jernalder i fjalltrakterna. In: I. Zachrisson (ed.). Moten i grans-land. Samer och germaner i Mellanskandinavien. Monographs 4, Statens historiska museum, Stockholm.

Graan, O. 1667. Manuale lapponicum: som innehaller: Ewangelia och Epistler medh Collecter och Boner: sampt the brukeligeste Psalmer. Transfererat och affsattpa Lappeska Tungomaalet affOlao Stephani Graan. Stockholm.

Grdgds: islsndernes Lovbog i Fristatens Tid, udg. efter det kongelige Bibliotheks Haandskrift og oversat af Vilhjalmur Finsen. Nordiske Oldskrifter udgivet af Det nordiske Literatur-Samfund, 4 vol. Copenhagen 1852-1870.

Grettes saga, oversatt av Ludvig Holm-Olsen. In: Norron saga, vol. V, Oslo 1989.

Granqvist, K. 2001. Til hvem gir du din sjel?: fortellingen om Lars Nillsson pa liv og dod. Ottar no. 234.

Grydeland, S. E. 1996. Den sjosamiske bosetningen i Kvanangenfra seinmiddelalder til ny tid: en arkeologisk studie i kontraster. Stensilserie B no. 41, Tromso.

Gurevitj, A. J. 1979. Feodalismens uppkomst i Vasteuropa. Stockholm.

Gustafson, L. 1987. Hvem drev elgfangst i Innerdalen i seinmiddelalderen? In: K. Julku (ed.) Nordkalotten i en skiftande varld—kulturer uten granser og stater over granser. Studia historica septentrionalia 14 (2), Rovaniemi.

Haavio, M. 1965. Bjarmien vallan kukoistus ja tuho: historiaa ja runoutta. Porvoo— Helsinki.

Hagen, R. 2002. Harmlos dissenter eller djevelsk trollmann?: trolldomsprosessen mot samen Anders Poulsen i 1692. (Norsk) Historisk tidsskrift vol. 81 (2/3).

Hagen, R. & Sparboe, P. E. (eds.) 1998. Trolldom og ugudelighet i 1600-tallets Finnmark/ Hans H. Lilienskiold. Ravnetrykk 18, Tromso.

Hajdu, P. 1975. Finno-Ugrian languages and peoples. London.

Halinen, P. 2005. Prehistoric Hunters of Northernmost Lapland—settlement patterns and subsistence strategies. ISKOS 14, Helsinki.

Hallan, N. 1966. Jemter pa Levangsmarknaden i 1680-arene. Skrifter utgivna av Jamtlands lans biblioteks vanner 1, Ostersund.

Hallstrom, G. 1929. Kan lapparnas invandringstid fixeras? En arkeologisk studie. Stockholm.

-. 1931. Den tidigaste jarnaldern i Dalarne. Dalarnes hembygdsbok. Falun.

Haltsonen, S. 1962. Ingermanland. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, vol. 7.

Hamari, R. m. fl. 1996. Suomenlahden ulkosaaret: Lavansaari, Seiskari, Suursaari, Tytarsaari. Suomalaisen kirjallisuuden seuran toimituksia 630, Helsinki.

Hambleton, E. & Rowley-Conwy, P. 1997. The medieval reindeer economy at Gfficcevaj’njar’ga 244 B in the Varanger Fjord, North Norway. Norwegian archaeological review Vol. 30 (1).

Hammond, H. 1787. Den Nordiske Missions-historie iNordlandene, Finmarken og Trundhiems Amt til Lappers og Finners Omvendelse, fra forste Begyndelse indtil hen udi Aaret 1727, da Lappernes og Finnernes Apostel Thomas von Westen dode..., Kiobenhavn.

Hamre, L. 1977. Litt om kyrkjelege og benefisialrettslege tilhove i Finnmark i mellomalde-ren. In: K. Bergsland (ed.) Samenes og sameomradenes rettslige stilling historisk belyst. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, Serie A: Forelesninger XXYIII, Bergen.

Hansen, A. M. 1904. Landnam i Norge. En utsigt over bosatningens historie. Kristiania.

-. 1907. Oldtidens Nordmand. Ophav og Bosatning. Kristiania.

Hansen, L. I. 1984a. Skal en bare bruke kilder som omhandler samer i rekonstruksjonen av samisk fortid? In: L. Slettjord & H. Guttormsen (eds.) Viester-alas. Rapport fra et seminar pa Vesteralens bygdemuseum og kultursentrum. Melbu.

-. 1984b. Trade and markets in northern Fenno-Scandinavia ad 1550-1750. Acta Borealia

Vol. 1 (2).

-. 1985. Handel og levekar i det samiske jakt - og fangstsamfunnet. Heimen XXII (3).

-. 1986. Samiske rettigheter til jord pa 1600-tallet. “Finnejordef’ i Sor-Troms. Tromso

Museums skrifter XX, Oslo.

-. 1987. Handel pa Nordkalotten ca. 1550-ca. 1750. In: K. Julku (ed.) Nordkalotten

I en skiftande varld—kulturer utan granser och stater over granser. Studia Historica Septentrionalia vol. 14, Rovaniemi.

-. 1989. Hvilken betydning fikk de dansk-norske og svenske lokalundersokelser for

Utformingen av Lappecodicillen? In: Lappecodicillen av 1751—var det samernas Magna Charta? Diedut 1989 (1), Sami instituhtta/Nordisk Samisk Institutt, Guovdageaidnu/ Kautokeino.

-. 1990a. Handel i nord, samiske samfunnsendringer ca. 1550-ca. 1700. Dr. Philos. avhand-

Ling, Tromso.

-. 1990b. Samiskfangstsamfunn og norsk hovdingeokonomi. Oslo.

-. 1995. Mitteleuropaische Tuche in den arktischen Regionen wahrend des 16.

Jahrhunderts. Jahrbuchfirfinnisch-deutsche Literaturbeziehungen (Mitteilungen aus der Deutschen Bibliotek), No. 27, Helsinki.

-. 1996. Interaction between Northern European sub-arctic societies during the Middle

Ages: Indigenous peoples, peasants and state builders. In: M. Rindal (ed.) Two studies on the Middle Ages. KULTs skriftserie 66, Oslo.

-. 1999. “Politiske og religiose sentra i Nord-Norge: Sentrumsfunksjoner i en flerkul-

Turell kontekst”, in: U. Drobin (ed.): Religion och samhalle i det forkristna Norden, Ett symposium, Odense Universitetsforlag, Odense.

-. 2011. “Norwegian, Swedish and Russian ‘tax lands’ in the North”, chapt. 14 in: Imsen,

Steinar (ed.): Taxes, tributes and tributary lands in the making of the Scandinavian kingdoms in the Middle Ages. (Trondheim Studies in History), Trondheim: Tapir Akademic Press

Hansen, L. I. & Niemi, E. 2001. Samisk forskning ved et tidsskifte: Jens Andreas Friis og Lappologien—vitenskap og politikk. In: E. Seglen (ed.) Vitenskap, teknologi og samfunn. Oslo.

Hansen, L. I. & Olsen, B. 2004. Samenes historiefram til 1750. J. W. Cappelen, Oslo.

Haroe, C. B. 1938 (1683). Finmarkens Beschrifuelse saa uit Jeg Vnderschrefne Hafuer Erfahrit Anno 1683. M. Brock Utne & O. Solberg Finnmark omkring 1700, hefte 1. Nordnorske sam-linger, vol. I, Oslo.

Hatt, G. 1964 (1919). Notes on reindeer nomadism. Reprinted. Memoirs of the American Anthropological Association Vol. VI (2), New York.

Hauglid, A. O. 1981. Balsfjorden og Malangens historie. Storsteinnes.

Hauglid, A. O. & Minde, H. 1980. Sesongboplass—Finnerydning—Gard. Samisk bosetnings-historie i Balsfjord kommune under jordbrukskoloniseringa. Heimen, vol. XVIII (4).

Hedeager, L. 1997. Skygger af en anden virkelighed: oldnordiske myter. Kobenhavn.

-. 1999. Skandinavisk dyreornamentikk. Symbolsk represffintation av en forkristen

Kosmologi. In: I. Fuglestvedt, T. Gansum & A. Opedal (eds.) Et hus med mange rom— Vennebok til Bjorn Myhre. AMS rapport 11, Stavanger.

Hedman, S.-D., 2003. Boplatser och offerplatser: ekonomisk strategi och boplatsmonster bland skogssamer 700-1600 ad. Studia archaeologica Universitatis Umensis, 17, Umea: Umea universitet

Hedman, S.-D. and Olsen, B., 2009. Transition and order: A study of Sami rectangular Hearths in Pasvik, Arctic Norway. Fennoscandia archaeologica, XXVI, pp. 3-22.

Helland, A., 1906. Topografisk-statistisk Beskrivelse over Finmarkens Amt, vol. II, Christiania.

Henriksen, J. E. 1995. Hellegropene: fornminner fra en funntom periode. Major thesis in archaeology, University of Troms0, Troms0.

-. 2008. Mangeromstufter pa finnmarkskysten, in: I. Hage, E. Haugdal, B. Ruud, &

S. Hegstad (eds.) 2008: Arkitektur i Nord-Norge, Bergen, Fagbokforlaget, pp. 163-202.

Henrysson, S. m. fl. 1993. Samer, praster och skolmastare: ett kulturellt perspektiv pa samer-nas och Ovre Norrlands historia. Rapport/Centrum for arktisk forskning 23, Umea uni-versitet, Umea.

Hesjedal, A. 2001. Samiskforhistorie i norsk arkeologi 1900-2000. Doctoral thesis. Stensilserie B no. 63, Troms0.

Hesjedal, A., Damm, C., Olsen, B., & Storli, I. 1996. Arkeologi pa Slettnes. Dokumentasjon av 11000 ars bosetning. Troms0 Museums skrifter XXVI, Troms0.

Hielmstierne, H. & Stampe, H. 1904 (1750). Unders0gning af Finmarkens gamle og itzige Tilstand, Indvaanere og Grsnser og den deraf hengende Danmarks eller Sverrigs Rettighed dertil.

Hildebrand, H. O. H. 1880. De Forhistoriska Folken i Europa. Stockholm.

Hildre, N. 2002. Sosial identitet og samiske urgraver: en kontekstuell analyse av kjonn, materi-ell kultur og sosial struktur. Major thesis in archaeology, University of Troms0, Troms0.

Hodder, I. R. 1979. Social and economic stress and material culture patterning. American Antiquity vol. 44.

-. 1982. Symbols in action. Cambridge.

Hold0, E. 2004. Samer og bumenn i Vesteralen: en analyse av problemer ved arkeologisk forskning pa etnisitet. Major thesis in archaeology, University of Troms0, Troms0.

Holmback, A. 1922. Om Lappskattelandsinstitutet och dess historiska utveckling. Statens offentliga utredningar 10, Uppsala.

Holmsen, A. 1977. Finnskatt og nordmannsskatt. In: K. Bergsland (ed.) Samenes og same-omradenes rettslige stilling historisk belyst. Instituttet for sammenlignende kulturfors-kning. Serie A: Forelesninger XXVIII, Bergen.

Hood, B. C. & Olsen, B. 1988. Virdnejavri 112: A late stone age—early metal period site from interior Finnmark, North-Norway. Acta Archaeologica vol. 58.

Huggert, A. 2000. A church at Lycksele and a sacrificial site on Altaberget—the two worlds of the Saami. Acta Borealia vol. 17 (1).

Hultblad, F. 1968. Overgang fran nomadism till agrar bosatting i Jokkmokks socken. Acta Lapponica vol. 14.

Hultkrantz, A. 1994. Veralden olmai och varldspalen. In: Festskrift til 0rnulv Vorren. Troms0 Museums skrifter XXV, Troms0.

Huurre, M. 1983. Pohjois-Pohjanmaan ja Lapin esihistoria. Pohjois-Pohjanmaan ja Lapin historia 1, Oulo.

-. 1986. The eastern contacts of northern Fennoscandia in the Bronze Age. Fennoscandia

Archaeologica vol. 3.

Hyenstrand, A. 1987. Forntid i gransland. Lima och Transtrand. Ur tva socknars historia

2,  Malung.

Hogstrom, P. 1980 (1747). Beskrifning ofwer de til Sweriges Krona lydande Lapmarker Ar 1747. Med kommentar och efterskrift av I. Ruong och G. Wikmark. Norrlandska skrifter

3,  Umea.

H0gsffit, R., Sandmo, A.-K. & Bertelsen, R. 1994. Fra boplass til by: opp til 1794. Troms0 gjennom 10000 or, vol. 1. Troms0.

Hakansson, C. 1995. Insjogravar ochfangstkultur. En studie over Dalarna underjarnalderen. Uppsats i fordjupningskurs i arkeologi, Stockholm.

Hardh, B. 1996. Silver in the Viking Age: a regional-economic study. Acta archaeologica Lundensia 8 no. 25, Stockholm.

Haarstad, K. 1981. Samiske vandringer i Ser-Norge. Trondheim.

Ingman, M. and U. Gyllensten 2007. A recent genetic link between Sami and the Volga-Ural region of Russia. European Journal of Human Genetics vol. 15(1):115-20.

Ingold, T. 1980. Hunters, pastoralists and ranchers. Reindeer economies and their transformations. Cambridge.

Itkonen, E. 1961. Suomalais-ugrilaisen kielen - ja historiantutkimuksen alalta. Tietolipas, 20. Helsinki.

Itkonen, T. I. 1931. Koltan - ja kuolanlappalaisia satuja: I-II kolttalaisia ja kildinilaisia satuja: III jokongalaisia satuja. Suomalais-ugrilaisen Seuran Toimituksia vol. 60.

-. 1948. Suomen lappalaiset vuoteen 1945. I. Porvoo—Helsinki.

Jasinski, M. & Ovsyannikov, O. 1993. Russian hunting in the European arctic seas according to available documentary sources. In: M. Jasinski: Pomors in Grumant. Archaeological studies of Russian hunting stations in Svalbard. Dr. art. thesis, vol. 2, Trondheim/ Troms0.

Jebens, O. 1986. Om lappekodicillen av 1751. Tidsskrift for rettsvitenskap no. 3 (1986).

Johansen, E. & Odner, K. 1968. Arkeologiske unders0kelser pa Mortensnes ved Varangerfjorden. Sffirtrykk av Viking 1968.

Johansen, O. S. 1990. Synspunkter pa jernalderens jordbrukssamfunn i Nord-Norge. Stensilserie B no. 29, Troms0.

Johansen, O. S. & Vorren, K. D. 1986. The prehistoric expansion of farming into “arctic” Norway: a chronology based on 14C-dating. Radiocarbon vol. 2 A.

Johnsen, O. A. 1923. Finmarkens politiske historie, aktmassig fremstillet. Skrifter utgitt av Det norske videnskapsakademi i Oslo II, Hist-fil. klasse 1922 (3), Kristiania.

Jones, S. 1997. The archaeology of ethnicity. Constructing identities in the past and present. London.

Julku, K. 1986. Kvenland—Kainuunmaa. Studia Historica Septentrionalia 11, Rovaniemi.

J0rgensen, R. 1989. En boplasstype fra eldre metallalder i Nordland. In: R. Bertelsen, P. K. Reymert & A. Utne (eds.) Fremskritt for fortida i nord. Troms0.

-. 1994. Kommersiell kvalfangst i Nord-Norge pa 1600-tallet. Tromura, Kulturhistorie,

No. 26, Universitetet i Troms0, Institutt for museumsvirksomhet.

-. 2010. Production or Trade? The Supply of Iron to North Norway during the Iron Age.

Doctoral thesis, University of Troms0, Troms0.

J0rgensen, R. & Olsen, B. 1988. Asbestkeramiske grupper i Nord-Norge 2100 f. Kr.—100 e. Kr. Tromura Kulturhistorie 13, Troms0.

Kalstad, J. A. 1997. Noaidier og trommer: samiske religi0se tradisjoner fra var n®re fortid. Ottar no. 217.

Karlsson, N. 2006. Bosattning och resursutnyttjande. Mijoarkeologiska studier av boplatser med harder inom perioden 600-1900 e. Kr inom skogssamiskt omrade. Studia archaeologica universitatis umensis 21. Umea universitet.

Keskitalo, A. I. 1976. Research as an inter-ethnic relation. Samfunnsforskning og minoritets-samfunn. Acta Borealia, B. Humaniora 13, Troms0.

Kehusmaa, A. 1972. Kemijarven Neitila 4. Helsingin yliopiston arkeologian laitos 3, Helsinki.

Keyser, R. 1868 (1839). Om Nordmandenes Herkomst og Folkeslagtskap. Samlede Afhandlinger. Christiania.

Kharuzin, N. 1890. Russkje lopari. Oeerki proslago i sovremennago byta. Izvestija Imperatorskago Obseestva Ljubitelej Jestestvoznanija, Antropologii i Etnografii X. Trudy Etnografieeskago Otdela LXVI. Moskva.

Kivikoski, E. 1967. Finland. Ancient peoples and places 53, London.

Kjellstrom, R. 1983. Staloproblemet i samisk historia. In: A. Kjelland, J. Sandnes & I. 0sterlie (eds.) Folk og ressurser i nord. Foredrag fra Trondheimssymposiet om midt—og nords-kandinavisk kultur, Trondheim.

Kleppe, E. J. 1977. Archaeological material and ethnic identification. A study of Lappish material from Varanger, Norway. Norwegian Archaeological Review vol. 10 (1-2).

Knag, N. 1938 (1694). Matricul oc Beschrifuelse ofuer Finnmarchen for Anno 1694. In:

M. Broch Utne & O. Solberg Finnmark omkring 1700: aktstykker og oversikter. Nordnorske samlinger, vol. I, Etnografisk Museum, Oslo.

Koht, H. 1962. Verda og Noreg: historie fra skilde tider. Oslo.

Kolsrud, K., 1947. Finnefolket i Ofoten. En studie i Ofotens demografi og sjofinnenes etnografi i eldre tid. Nordnorske samlinger, vol. VIII, Oslo.

Kolsrud, O., 1947. Finnemisjonen fyre Thomas von Westen, Studia Septentrionalia, vol. III, (ed.) N. Lid, Oslo: H. Aschehoug & Co.

Korhonen, M. 1981. Johdatus lapin kielen historiaan. Suomalaisen kirjallisuuden seuran toimituksia 370. Helsinki.

Korpijaakko-Labba, K. 1994. Om samernas rattsliga stallning i Sverige-Finland: en rattshis-torisk utredning av markanvandningsforhallanden och - rattigheter i Vasterbottens lapp-markfore mitten av ijoo-talet. Helsinki.

Kosmenko, M. G. & Manjuhin, I. S. 1999. Ancient iron production in Karelia. Fennoscandia Archaeologica vol. 16.

Kotivuori, H. 1992. Arkeologisia tutkimuksia Ranualla. Lapin kuriiri vol. 1 (4).

-. 1996. Pyytajista kaskenraivaajiksi; Rovaniemen asutus n. 6000 eKr.- 1300jKr. In:

M. Saarnisto, H. Kotivuori, J. Vahtola & M. Enbuske (eds.) Rovaniemen historia vuoteen 1721: kotalulilta savupitin suojaan. Rovaniemi.

Kristensen, A. 2001. Samisk sedvane sett i lys av samfunnsmessige endringsprosesser: med fokus pa “Vehrangerfinnef’ i perioden 1620-1775. Major thesis in history, University of Tromso, Tromso.

Krogh, M. H. Tradisjoner, landskap og folk: om kulturminner og - vern i Berlevag. Delrapport no. 3 fra NFR-prosjektet “Vernet av faste kulturminner i skjsringen mellom tradisjon og modernitet”. Universitetet i Tromso, Stensilserie B no. 57, Tromso.

Kulonen, U. M. & Itkonen, E. 1992-2000. Suomen sanojen alkupera: etymologinen sanakirja, Suomalaisen kirjallisuuden seura toimituksia 556, Helsinki.

Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, vol. I-XXII, 1956-78 (eds. F. Hodnebo et al.). Oslo.

Korningh, J. F. 1956. Berattelse om en missionsresa til Lappland 1659-60 (oversattning fran latinet av John Granlund, med forord av Anders Lindblom), Nordiska Museet: Acta Lapponica IX:i, Stockholm.

Kaarsberg, H. S. 1897. Nordens siste nomade. Studier og billederfra svensk lapmark nordfor polarkretsen. Kobenhavn.

Lahermo, P., Sajantila, A., Sistonen, P., Lukka, M., Aula, P., Peltonen, L. & Savontaus, M. L. 1996. The genetic relationship between the Finns and the Finnish Saami (Lapps): Analysis of nuclear DNA and mtDNA. American Journal of Human Genetics vol. 58.

Lantto, P. and U. Morkenstam 2008. Sami Rights and Sami Challenges. The modernization process and the Swedish Sami movement, 1886-2006. Scandinavian Journal of History, Volume 33 (1).

Larsson, L.-G. 1998. Stamtradsmodellen i uralisk sprakforskning. L. Keresztes & T. Tveite (eds.) Finsk-ugriske dager 1995. Foredragssamling om finsk-ugriske emner. Institutt for osteuropeiske og orientalske studier, Oslo.

Lappekommisjonen av 1892. Indberetning fra den ved kongelige Resolution af 6te August 1892 til Undersogelse av Lappeforholdene i Nordlands Amt anordnede Kommision (avgitt

24.07.1894).

Lavento, M. 1999. An iron furnace from the early Metal Period at Kitulansuo in Ristiina, in the southern part of Lake Saimaa water system. Fennoscandia Archaeologica vol. 16.

Leacock, E. 1954. The Montagnais ’hunting territory’ and the fur trade, American Anthropologist, Memoir 78.

Leem, K. 1748. En lappisk Grammatica efter den Dialect, som bruges af Field-Lapperne udi Porsanger-Fiorden: samt etRegister over de udi samme Grammatica anf0rte Observationers Indhold. Kobenhavn.

-. 1767. En Lappesk Nomenclator efter Den Dialect, som bruges af Fjeld-Lapperne i

Porsanger-FJorden. Trondheim.

-. 1768-81. Lexicon lapponicum bipartitum: lapponico—danico—latinum & danico—

Latino—lapponicum, cum indice latino. Nidrosi®. [Trondheim].

-. 1925. KnudLeems glosebog. Ved H. Falk & I. Reichborn-Kjennerud. S®rtryk av Maal

Og minne 1925.

-. 1975 (1767). Beskrivelse over Finnmarkens lapper, deres tungemaal, levemaade og for-

Rige avgudsdyrkelse. Kobenhavn.

Lehtinen, L. 1993. Esimerkkeja Etala-Savonroykkioista (= exempel pa rosen i sodra Savolax). In: P. Purhonen (ed.) Lapinraunioita ja hiidenkiukita. Museovirasto arkeologian osasto julkaiso 3, Helsinki.

Leskinen, S. and P. Pesonen 2009. Forntiden i Vanda. Vanda: Vantaan kaupunginmuseo.

Liedgren, L. 1988. Synspunkter pa den sedentara bebyggelsens etablering i Norrland. Bebyggelsehistorisk tidsskrift vol. 14 (1987).

Liedgren, L. & Bergman, I. 2009. Aspects of the Construction of Prehistoric Stallo-Foundations and Stallo-Buildings. Acta Borealia Vol. 26, No. 1: 3-26.

Liedgren, L., Bergman, I., Hornberg, G., Zackrisson, O., Hellberg, E., Ostlund, L. & DeLuca, T. 2007. Radiocarbon dating of prehistoric hearths in alpine northern Sweden: problems and possibilities. Journal of Archaeological Science 34.

Lind, J. 2001. East and West in the North: The first border and local community. In: M. P. Barnes et al. (eds.) Borders and Communities. Centre for Nordic Research, University College London.

Lind, K. 2000a. Den gamle borgen Skansen. Troms0boka 2, Tromso.

Lind, K. E. 2000b. Det europeiske fellesskapet for EU. Roma til Nord-Norge i mellomalde-ren. Ottar no. 229.

Lorenz, E. 1981. Samefolket i historien. Oslo.

Lukjancenko, T. V. 1971. Material’naja Kul’tura Saamov Kol’skogo Poluostrova konca XIXXX vv. Moskva.

Lund, H. E. 1965. Haloygske hovdingegarder og tunanlegg av Steigen-typen fra eldre og yngre jernalder, “Valhall med de mange dorer”. Norsk Tidsskriftfor Sprogvidenskap vol. 20.

Lund, N. 1983. Af den oldengelske Orosius. In: J. Skamby-Madsen (ed.) Ottar og Wulfstan. To rejsebeskrivelserfra Vikingetiden. Roskilde.

Lundmark, L. 1982. Uppbord, utarming, utveckling. Det samiska fdngstsamhallets overgang till rennomadism i Lule lappmark. Arkiv avhandlingsserie 14, Lund.

-. 2006. Samernas skatteland i Norr - och Vasterbotten under 300 ar, (Institutet for

Rattshistorisk forskning: Rattshistoriska skrifter, Serien 3, vol. 8), Stockholm.

Luther, M. 1728. Doctor Morten Lutter utza katekismusaz, agtanaga manai-bagadasa kirko oppalattamin. Same-gieli buindjalum Marten Lundest./D. Mort. Luthers liden eller min-dre catechismus, med borne-lffirdoms visitats i almindelighed. Dens oversettelse i det lappiske sprog ved Morten Lund. Kiobenhavnest/Copenhagen.

Lysaker, T. 1987. Trondhjems stift og Nidaros bisped0mme 1537-1953. Trondheim.

Lytkin, V. I. 1974. Osnovy finno-ugorskogo jazykoznanija. Moskva.

Magnus, S. 1944. Bidrag tilfinnernes bygdehistorie og etnografi. 2. Grenseopgangen i S0ndre Helgeland ved midten av det 18. drhundre og nomadismen i grensetraktene. Nordnorske samlinger, vol. VI, Oslo.

Makarov, N. A. 1991. “Eastern” ornaments of the 11th-13th centuries in the Sami areas: origins and routes. Acta borealia vol. 8 (2).

-. 1992. Trade relations between Russia and Northern Fennoscandia in the early

Medieval times. In: K. Julku (ed.) Suomen varhaishistoria. Studia historia septentriona-lia 21, Rovaniemi.

-. 1994. Portages of the Russian North: Historical Geography and Archaeology.

Fennoscandia Archaeologica XI.

Malik, K. 1996. The meaning of race. Race, history and culture in Western society. Basingstoke.

Manker, E. 1950. Die lappische Zaubertrommel: eine ethnologische Monographie 2. Die Trommel als Urkunde geistigen Lebens. Acta Lapponica vol. 6.

-. 1957. Lapparnas heliga stallen. Kultplatser och offerkult i belysning av Nordiska

Museets och landsantikvariernes faltundersokningar. Acta Lapponica vol. 13.

-. 1960. Fangstgropar och stalotomter: kulturlamningar fran lapsk forntid. Acta

Lapponica vol. 15.

Manyuhin, I. S. 1996. Saami cult sites in Karelia. General characterization and dating. In:

K. Julku (ed.) Congressus primius Historiae Fenno-Ugrica 1:2, Oulu.

Martin, J. 1986. Treasure of the land of darkness. The fur trade and its significance for medieval Russia. Cambridge.

Martynov, A. 2002. Archaeological Past of the Solovetskii Archipelago. In I. leshko and

N. Mikailova (eds), Cultural and natural heritage of the White Sea Islands, Karelian Research Centre, Petrozavodsk.

Massa, I. 1994. The problem of the development of the north between the wars: Some reflections of Vaino Tanner’s human geography. Fennia vol. 162 (2).

Mebius, H. 1968. Vdrro: studier i samernas forkristna offerriter. Skrifter utgivna av Religionshistoriska institutionen i Uppsala 5, Uppsala.

Melnikova, E. A. & Petrukhin, V. J. 1990-91. The origin and evolution of the name Rus’. The Scandinavians in Eastern-European ethno-political processes before the 11th century. Tor: tidskriftfor nordiskfornkunskap vol. 23.

Meinander, C. F. 1984. Om introduktionen av sadesodling i Finland. Finsk Museum (1983) vol. 90.

Miettinen, Mirja 1993. Pihtiputaan Hameensaari—uutta tietoa Keski-Suomen esihistori-asta. Purhonen. P. (toim.), Lapinraunioita ja hiidenkiukaita. Kansallismuseossa 17.10.1991 pidetyn “Epamaaraisia kiviroykkioita” koskevan seminaarin alustukset. Museovirasto arkeologian osasto julkaisu N:o 3: 52-64.

Miettinen, M. 1994. Tidig metallalder i Osterbottens kustland: nya arkeologiska forsknings-resultat. Jerndldern i Mittnorden: ett symposium kring nya arkeologiska og ekologiska forskningsron. Vasa Scriptum 1994.

Mikkelsen, E. 1994. Fangstprodukter i vikingtidens og middelalderens okonomi. Organisering av massefangst av villrein i Dovre. Universitetets Oldsakssamlings skrifter, Ny rekke 18, Oslo.

Minde, H. 1989. Innledningsforedrag. In: Lappecodicillen av 1751—var det samernas Magna Charta? Diedut 1989 (1), Sami instituhtta/Nordisk Samisk Institutt, Guovdageaidnu/ Kautokeino.

-. 1996. The making of an international movement of indigenous peoples. Scandinavian

Journal of History vol. 21 (3).

-. 2000. Samesaken som ble urfolkssak. Ottar no. 232.

Moltu, T. 1988. Engeloya i Steigen: studiar over den forhistoriske busetnaden tufta pa arkeo-logi og vegetasjonshistorie. Tromso.

Mulk, I. M. 1994 (1995). Sirkas—ett samisk fangstsamhdlle i fordndring Kr. f.—1600 e. Kr. Studia Archaeologica Universitatis Umensis 6, Umea.

-. 1996. The role of the Sami in fur trading during the late Iron Age and Nordic

Medieval period in the light of the Sami sacrificial sites in Lapland, Norhern Sweden. Acta Borealia vol. 13 (1).

Mulk, I. M. & Iregren, E. 1995. Bjorngraven i Karats. Duoddaris: rapportserie 9, Jokkmokk.

Mulk, I. M., Nordquist, L & Petterson, M. 1993. Graven vid Aravoubma. Duoddaris 5, Jokkmok.

Munch, G. S. 1970. Skattefunnet fra Skar i Misvsr. Viking vol. XXXIV.

-. 1979. Et nytt skattefunn fra Nord-Norge. Ottar no. 115.

Munch, G. S. & Munch, J. S. 1998. Utgravningene pa boplassen pa Gallevarri. Kap. XI i:

0. Vorren Villreinfangst i Varangerfram til 1600-1700 arene. Tromsu Museums skrifter XXVIII, Finnsnes.

Munch, P. A. 1852. Det Norske Folks Historie. Vol. 1. Christiania.

Mundal, E. 1996. The perception of the Saamis and their religion in Old Norse sources. In: J. Pentikainen (ed.) Shamanism and Northern Ecology. Religion and Society vol. 36.

Muurimaki, E. 1993. The Disappeared Saami-Culture in Central Finland. Unpublished paper, Saarijarvi.

Myhre, B. 2002. Norsk landbrukshistorie, vol 1. Oslo: Samlaget.

Myrstad, R. 1996. Bjornegraver i Nord-Norge. Major thesis in archaeology, University of Troms0, Tromsu.

Myrvoll, E. R. 2011. Excavation of Iron Age sites. In: Olsen, B., P. Urbanczyk and C. Amundsen (eds.) 2011. Hybrid Spaces. Medieval Finnmark and the archaeology of multi-room houses. Novus Press, Oslo.

Morner, M. 1979. Native Land Rights: A Comparative Historical Study of Swedish Sami and Spanish American Indians. Samernas Vita Bok, V (1).

Nedkvitne, A. 1977. Handelssjofarten mellom Norge og England. Sjufartshistorisk Arbok 1976, Bergen.

Nesheim, A. 1958. Samisk og nordisk fellesskap og kulturkontakt. By og bygd. Norsk folke-museums arbok 1956-67, vol. 11, Oslo.

-. 1975. Beskrivelse over Finmarkens lapper 1767. Canuti Leemii de lapponibus Finmarchia,

Eorumqve lingva, vita et religione pristina commentatio, multis tabulis aneis illustrata. Med etterord av A. Nesheim. K0benhavn.

NgL = Norges gamle Love indtil 1387. 1846-95. Bind I-V. Utgitt ved R. Keyser, P. A. Munch, G. Storm og E. Hertzberg.

Nickul, K. 1948. The Skolt Lapp community Suenjelsijd during the year 1938. Acta Lapponica vol. 5.

Nielsen, J. P. 1990. Altas historie. Deglemte arhundrene 1520-1826. Vol. 1. Alta.

Nielsen, K. 1932-62 (1979). Lappisk (samisk) ordbok: grunnet pa dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino. Vol. I-V. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, serie B: Skrifter, Oslo.

Nielsen, N. A. 1966. Dansk etymologisk ordbok. K0benhavn.

Nielsen, Y. 1891. Lapparnas forna fremrykning mod syd i Trondhjems stift og Hedemarkens amt. Det norske geografiske selskabs arbog 1, Kristiania.

Nielssen, A. R. 1986. Nielsen, A. R. 1986. Economic Adaptation among the Coast Sami pou-lation in Finnmark c. 1700. Acta Borealia vol. 3 (1).

-. (ed.) 1994. Lodingen, Tjeldsund og Tysjjords historie 1700-1870. Fra vidstrakt preste-

Gjeld til storkommune. Ludingen.

Niemi, E. 1983. Vadsos historie, vol. 1. Fra uyvsr til kjupstad (inntil 1833). Vadsu.

-. 1994. 0stsamene—ressursutnyttelse og rettigheter. In: Bruk av land og vann i

Finnmark i historisk perspektiv. Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget. NOU 21.

Niemi, E. & Salvesen, H. 1987. Samene og kvenene/finnene i minoritetspolitisk perspek-tiv. In: G. Karlsson (ed.) Nationale og etniske minoriteter i Norden i 1800- og 1g00-tallet. Rapporter til den XX nordiske historiekongres, vol. 2. Reykjavik.

Nilsson, S. 1838. Skandinaviska Nordens Urinvanare. Ettforsok i comparative Ethnographien. Kristianstad.

NMD = Norske middelalderdokumenter i utvalg ved S. Bagge, S. Smedsdal & K. Helle. Bergen 1973.

NNS = Nordnorske samlinger. 1932-1947. Vol. I-VIII. Utgitt av Etnografisk Museum, Oslo.

Norges kongesagaer. 1979, vol. 1. Hudnebu, F. & H. Mageruy (eds.) jubileumsutgave. Oslo.

NOU 1985:14. Samisk kultur og utdanning. Oslo/Bergen/Stavanger/Tromsu.

NRR = Norske Rigs-Registranter: tildeels i Uddrag, 1861-1891. Bind I-XII. Utg. for Kildeskriftfondet. Christiania.

Nyyssonen, J. 2009. De finska samernas etnopolitiska mobilisering inom statliga ramar. In

L. Elenius (ed.), Fredens konsekvenser. Samhallsforandringar i norr efter i8og (Studier i norra Europas historia 7). Lulea: Lulea tekniska universitet.

Odner, K. 1973. 0konomiske strukturerpa Vestlandet i eldrejernalder: Ullshelleren i Valldalen II. Bergen.

-. 1983. Finner og terfinner: etniske prosesser i det nordlige Fenno-Skandinavia. Oslo

Occasional Papers in Social Anthropology 9, Oslo.

-. 1992. The Varanger Saami: habitation and economy ad 1200-1900. Instituttet for sam-

Menlignende kulturforskning. Serie B: Skrifter 86, Oslo.

-. 2001. Trade, tribute and household responses. The archaeological excavation at

Geaheevajnjarga 244B in Varanger fjord, Northern Norway. Acta Borealia vol. 18 (1).

Ojala, C.-G. 2009. Sami prehistories: the politics of archaeology and identity in Northernmost Europe. Occasional papers in archaeology. Uppsala: Uppsala university.

Ojanlatva, E. 2003. A Late Iron Age Silver deposit found at Nanguniemi, Inari, Finland. Fennoscandia Archaeologica XX.

Okkonen, J. 1992. Lapinraunio-termin kaytto asutushistoriallisessa todistelussa. In: K. Julku (ed.) Suomen varhaishistoria. Studia historia septentrionalia 21, Rovaniemi.

Olafsen, O. 1951 (1916). De norske Almenninger i Fortid og Nutid, med et kort Omrids afenh-ver enkelts Historie. Maskinskrevet avskrift ved Landbruksdepartementet.

Olofsson, S. I. 1962. Tiden till 1600. In: G. Westin (ed.) Ovre Norrlands historia.

Olrik, A. 1905. Nordisk og lappisk gudsdyrkelse. Danske Studier. Knbenhavn.

Olsen, B. 1984. Stabilitet og endring. Produksjon og samfunn i Varanger 800 f. Kr.—1700 e. Kr. Troms0.

-. 1986. Norwegian archaeology and the people without (pre-)history: Or how to create

A myth of a uniform past. Archaeological Review from Cambridge vol. 5 (1).

-. 1987. Stability and change in Saami band structure in the Varanger area of Arctic

Norway. Norwegian Archaeological review vol. 20 (2).

-. 1988. Interaction between hunter-gatherers and farmers: ethnographical and archaeological perspectives. Sffirtrykk, Archeologia polski vol. 33.

-. 1991. Kjelm0yfunnenes (virknings)historie og arkeologi. Viking, vol. LTV.

-. 1993. Hus mellom steinalder og historisk tid. Ottar no. 194.

-. 1994. Bosetning og samfunn i Finnmarks forhistorie. Oslo.

-. 1998. Samerna—ett folk utan historia?: en arkeologisk omlasning. Popular arkeologi

1998:4.

-. 2000. Olsen, B. 2000. Bilder fra fortida? Representasjoner av samisk kultur i samiske

Museer. Nordisk museologi 2000-2.

-. 2001a. Nye tider, nye skikker. Om a leve sammen som samer og nordmenn for 1000

Ar siden. Ottar no. 229.

-. 2001b. “...at ikke Fremmede skulle raade over en Jordbunde, som gjemmer vore

Fffidres Been og hvortil vore helligste og srvsrdigste Minder ere knyttede”, in: T. Thuen (ed.): Fortidsforstaelser. Kristiansand.

-. 2001c. The end of history? Archaeology and the politics of identity in a globalized

World. In: R. Layton, P. Stone & J. Thomas (eds.) The destruction and conservation of cultural property, London. no.

-. 2002. Labyrinths of the north. In: E. Ieshko og N. Mihailova (eds.): Natural and cultural heritage of the White Sea Islands, Petrazavodsk.

-. 2007. Samenes fortid som arkeologisk forskningsfelt—virkningshistoriske utfordrin-

Ger. In: Inga Lundstrom (red), Historisk ratt? Kultur, politik och juridik i norr. Stockholm: Riksantikvarieambetet.

Olsen, B., Urbanczyk, P. & Amundsen, C. (eds.) 2011: Hybrid Spaces: Medieval Finnmark and the Archaeology of Multi-Room Houses, The Institute for Comparative Research in Human Culture, Novus Press, Oslo.

Olsen, L. 1995. Stadnamn pa Finn-. Spor etter samisk aktivitet i S0r-Noreg. In: M. Harsson & B. Helleland (eds.) Stadnamn og kulturlandskapet. Den nasjonale konferanse i nam-negransking 7, Oslo.

-. 1998. Sorsamane: urfolk eller nyinnvandra folk? Major thesis in history, University of

Bergen, Bergen.

Otnes, P. 1970. Den samiske nasjon: interesseorganisasjoner i samenes politiske historie. Oslo.

Ovsiannikov, O. V. 1993. The Arctic Russia in the Middle Ages: Recent archaeological discoveries and the ancient trade route along the Arctic coast. Stensilserie, ISV, Universitetet i Tromso.

Paine, R. 1971. Animal as capital. Anthropological Quarterly vol. 44.

Pareli, L. 1991. Runebommehammerenfra Rendalen—et minne etter samer i Sor-Norge i mid-delalderen? Samer i Sor/Aarjel-saemieh 4, arbok, Snasa.

Pedersen, S. 1994. Bruken av land og vann i Finnmark inntil forste verdenskrig. In: Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv, Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget. NOU 1994 (21).

-. (ed.) 1998. Lappekodisillen: denforste nordiske samekonvensjon? Diedut 1998 (3), Sami

Instituhtta/Nordisk Samisk Institutt, Guovdageaidnu/Kautokeino.

Pentikainen, J. 1973. The division of the Lapps into cultural areas. In: G. Berg (ed.) Circumpolar problems. Habitat, economy and social relations in the Arctic. Wenner Gren Center International Symposium Series 21, Exeter.

Pettersen, M. 1988. Ofoten I. Generell historie. Narvik.

Pihlman, S. 1995. Vapenproduktion och socialgrupper i Finland under 400-500-talen. In: H. G. Resi (ed.) 1995. Produksjon og samfunn. Om erverv, spesialisering og bosetning i Norden i 1. artusen e. Kr. Beretning fra 2. nordiske jernaldersymposium. Varia 30. Oslo.

Prescott, C. 1996. Was there really a Neolithic in Norway? Antiquity vol. 70 (267).

Paivio, N. J. 2001. Lappskattelandens rattsliga utveckling i Sverige: en utredning om lappskattelandens och de samiska rattigheternas utveckling fran mitten av 1600-talet till 1886-ars renbeteslag. Diedut 2001 (3), Sami instituhtta/Nordisk Samisk Institutt, Guovdageaidnu/Kautokeino.

Qvigstad, J. 1893. Nordische Lehnworter im Lappischen. Christiania Videnskabs-Selskabs forhandlinger. Christiania.

-. 1910. Kildeskrifter til den lappiske mythologi. Om lappernes vildfarelser og overtro af

Isaac Olsen. Trondhjem.

Qvigstad, J. & Wiklund, K. B. 1909. Dokumenter angaaende flytlapperne m. m. Renbeite-kommissionen af 1907, vol. II, Kristiania.

Rahbffik Scmidt, K. 1964. Denforste Novgorod-kronike: aldste affattelse. 1964. [Novgorodskaja pervaja letopis’ starsego izvoda] oversat af Knud Rahbek Schmidt, Selskabet til histo-riske kildeskrifters overssttelse, 13. rskke 15, Kobenhavn.

Ramqvist, P. H. 1988. Mellannorrland under aldre jarnalder. Nagra aspekter pa samhalls-strukturen. Bebyggelsehistorisk tidsskrift 14 (1987).

Rask, R. K. 1834. Samlede til dels forhen utrykte afhandlinger. Forste del. Kobenhavn.

Rasmussen, S. 2002. Befolkningsutviklingen i Rounala, Avjovarri og Guovdageaidnu 15591799. En kildekritisk vurdering av skattelistene som grunnlag for folketallsberegningen. Major thesis in history, University of Tromso, Tromso.

Renfrew, C. 1986. Introduction: Peer polity interaction and sociopolitical change. In: C. Renfrew & J. F. Cherry (eds.) Peer polity interaction an sociopolitical change. Cambridge.

Reymert, P. K. 1980. Arkeologi og etnisitet: en studie i etnisitet og gravskikk i Nord-Troms og Finnmark i tiden 800-1200. Mag. art. thesis in archaeology, University of Tromso, Tromso.

Rheen, S. 1897 (1671). En kortt relation om lapparnes lefwarne och sedher, wijdskiepells-ser, sampt i manga stycken grofwe wildfarellsser. Bidrag till kannedom om de svenska landsmalen ock svensktfolkliv 17 (1).

Rian, 0. 1997. Danmark-Norge: 1380-1814. Den aristokratiskejyrstestaten 1536-1648. Oslo.

Riches, D. 1982. Northern nomadic hunter-gatherers: a humanistic approach. London.

Ruong, I. 1937. Fjallapparna iJukkasjarvi socken, vol. 3, Uppsala.

Rybina, E. A. 1992. Trade links of Novgorod established through archaeological data. In:

M. A. Brisbane (ed.) The Archaeology of Novgorod, Russia: recent results from the town and its hinterland. Monograph series, Society for Medieval Archaeology 13.

Rydving, H. 1993. The end of drum-time. Acta Universitates Upsaliensis. Historia Religionum 12, Uppsala.

-. 1995. Samisk religionshistoria: nagra kallkritiska problem. Religionshistoriska forsk-

Ningsrapporter fran Uppsala 4, Uppsala.

Rygh, O. 1867. Aarsberetning for 1866. Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring. Kristiania.

Rank, G. 1949. Grundprinciper for disponeringen av utrymmet i de Lapska katorna och gammerna. Folkliv vol. 12-13.

-. 1955. Lapp female deities of the Madder-akka group. Studia Septentrionalia 6, Oslo.

-. 1985. The North-Eurasian background of the Ruto-cult. In: L. Backman &

A. Hultkrantz (eds.) Saami pre-christian religion. Studies of the oldest traces of religion among the Saamis. Stockholm studies in comparative religion 25, Stockholm.

Rffistad, A. 1928. Lappeskatten og lappernes rettigheter i Norge for 1751. In: Festskrift til rektorJ. Qvigstad. Tromso Museums skrifter II. Oslo.

Said, E. 1989. Representing the colonised: anthropology’s interlocutors. Critical Inquire vol. 15 (2).

Sajantila, A., Lahermo, P., Anttinen, T., Lukka, M., Sistonen, P., Savontaus, M.-L., Aula, P. Beckman, L., Tranebjaerg, L., Gedde-Dahl, T., Issel-Tarver, L., DiRiezo, A. & Paabo, S. 1995. Genes and Laguages in Europe: An Analysis of Mithochondrial Lineages. Genome research vol. 5.

Salo, U. 1981. Satakunnan pronssikausi. Satakunnan historia I,2. Rauma.

Salvesen, A. 1969. Norges historie. [Historia Norvegiae], Oversatt av A. Salvesen. Oslo.

Salvesen, H. 1979. Jord i Jemtland: bosetningshistoriske og okonomiske studier i grenseland ca. 1200-1650. Det Nordiske odegardsprosjekt 5, 0stersund.

-. 1980. Tendenser i den historiske sameforskning—med ssrlig vekt pa politikk og

Forskning. Scandia. Tidsskrift for historisk forskning vol. 46 (1).

Samernas Vita Bok. 1972-1980. Vol. I-VII. Svenska samernas riksforbund, Stockholm.

Sammallahti, P. 1989. A linguist looks at Saami prehistory. Acta Borealia vol. 6 (2).

-. 1995. Language and roots. Congressus octavus Internationalis Fenno-Ugristarum

Jyvaskyla 8, Pars 1: Orationes plenariae et conspectus quinquennales, Jyvaskyla.

-. 1998. The Saami languages. An introduction. Karasjok.

Sandnes, J. 1973. Om samenes utbredelse mot sor i eldre tid. (Norsk) Historisk tidsskrift vol. 52 (2).

Schanche, A. 1986. Nordnorsk Jernalderarkeologi. Et sosialgeografisk perspektiv. Mag. art. thesis in archaeology, University of Tromso, Tromso.

-. 1987. Det samiske landskap. Er det kultur og landskap eller kultur i landskap?

Fortidsvern vol. 13 (3).

-. 1989. Jernalderens bosettingsmonster i et fleretnisk perspektiv. In: R. Bertelsen, P. K.

Reymert & A. Utne (eds.) Framskrittforfortida i nord. I Povl Simonsens fotefar. Tromso Museums skrifter XXII, Tromso.

-. 1993. Kulturminner, identitet og etnisitet. Dugnad vol. 19 (4).

-. 1994. Samiske urbegravelser. In: Festskrift til 0rnulv Vorren. Tromso Museums Skrifter

XXV, Tromso.

-. 1997. Graver i ur og berg. Samisk gravskikk og religion 1000 f Kr.—1700 e. Kr. Dr. Art

Avhandling i arkeologi, Tromso.

-. 1998. Rasforskning skymmer samiskforhistoria. Popular arkeologi 1998 (4).

-. 2000. Graver i ur og berg. Samisk gravskikk og religion fra forhistorisk til nyere tid.

Karasjok.

Schanche, A. & Olsen, B. 1983. Var de alle nordmenn? En etno-politisk kritikk av norsk arkeo-logi. Kontaktstensil 22-23.

Schanche, K. 1990. Den funntomme perioden. Nord-Troms og Finnmark i forste artusen e. Kr. FOK-programmets skriftserie 2, Oslo.

-. 1994. Gressbakkentuftene i Varanger: Boliger og sosial struktur rundt2000f. Kr. Dr. art.

Thesis in archaeology, University of Tromso, Tromso.

Schauman-Lonnqvist, M. 1992. Kontinentaler und skandinavischer Import als Indikator sozialer Struktur der Kaiser - und Volkerwanderungszeit in Finland. Praehistorische Zeitschrift vol. 67.

-. 1999. The West Finnish warriors and the early Svea Kingship in the Merovingian

Period (ad 550-800). In: T. Dickinson & D. Griffiths (eds.) Sachsensymposium (1996): The making of kingdoms: papers from the 47th Sachsensymposium, York. Anglo-Saxon studies in archaeology and history 10, York.

Schefferus, J. 1956 (1673). Lapponia. Svensk oversettelse ved H. Sundin: Lappland. Acta Lapponica VIII, Stockholm.

Schnitler. P. 1929-1985. Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotkoller 1742-1745. Utgitt av Kjeldeskriftfondet ved J. Qvigstad og K. B. Wiklund (vol. II), ved L. I. Hansen og T. Schmidt (vol. III). Oslo.

Schreiner, K. E. 1931. Zur Osteologie der Lappen 2. Masstabellen und Tafeln. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Serie B, Skrifter 18 (2), Oslo.

-. 1935. Zur Osteologie der Lappen 1. Instituttet for sammenlignende kulturforskning.

Serie B, Skrifter 18 (1), Oslo.

-. 1940. Om en trepanert Jinnmarksskalle fra steinalderen. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Serie C, Skrifter XXXVI, Oslo.

Schulz, E.-L. 1986. Ein Eisenverhuttungsplatz aus der Alteren Eisenzeit in Kajaani. Iskos vol. 6.

Selinge, K.-G. 1979. Agrarian settlements and hunting grounds. Thesis and Papers in North-European Archaeol


 

html-Link
BB-Link